Du trenger ikke store ressurser, spisse albuer eller ubegrenset med tid. For å grave i hverdagen må du bare stille det enkle spørsmålet: «Er det sant».
Undersøkende journalistikk er en innstilling, kombinert med praktisk kompetanse for å komme dypere. I denne timen viser den svenske, prisbelønnede journalisten Marja Grill sine tips og snarveier. Du får ti konkrete metoder som du kan benytte i dag.
I 2016 er ikke magefølelsen det beste reportasjeplanleggingsverktøyet vi har. Alle har tilgang til data som kan forutsi trender og informasjonsbehov. Tu.no-redaktør Svein-Erik Hole vil her gå gjennom verktøy og teknikker som sikrer at mer av innholdet vi publiserer matcher målgruppas behov, noe som i neste rekke legger grunnlag for en sunnere medieøkonomi.
I september gikk Trønder-Avisa undercover på et legekontor i den spanske badebyen Benidorm.
Etter å ha tatt imot penger under bordet skrev legen ut resept og et sertifikat til Trønder-Avisas reportere – alt som trengtes for lovlig å kunne innføre store mengder tunge narkotiske preparater til Norge. Legen stilte aldri noen diagnose eller et eneste kritisk spørsmål.
Bakgrunnen for reportasjeturen var at Trønder-Avisa ved et rutinemessig søk i postlistene til fylkesmannen oppdaget et dokument som vakte interesse.
Det viste seg at politiets funksjonsleder på Trondheim lufthavn Værnes skrev til fylkeslegen i Nord-Trøndelag og slo alarm om en stødig økende strøm av trønderske rusmisbrukere som reiste til Spania.
Rusmisbrukere utnyttet et smutthull i loven som ga dem mulighet til å ta med medikamenter for 30 dagers bruk tilbake til Norge. I løpet av kort tid hadde politiet og tollerne møtt titalls rusmisbrukere med koffertene fulle av tabletter – uten at de kunne stanse dem. Politiet mente at narkoturistene finansierte både turene og sitt eget forbruk ved videresalg av narkotiske tabletter.
Det var spesielt morfinsulfat som Dolcontin og MST rusmisbrukerne var ute etter – tunge og svært avhengighetsdannende preparater som ifølge politiet flommet innover de trønderske rusmiljøene.
Trønder-Avisa fulgte sporene til Spania og kunne dokumentere hvordan store mengder narkotiske tabletter strømmet ut fra et lite legekontor i en bakgate i Benidorm – og inn til Trøndelag.
Nå er reglene endret. Fra 1. januar kan man ikke lenger ta med medikamenter for 30 dagers bruk – men kun for 7 dager. Etter 1. januar har det vært full stopp i narkoturismen fra Værnes.
VG Helg gjorde et dypdykk i de pedofiles verden, og i denne sesjonen får du et dypdykk i teknologien og framgangsmåten som ble brukt for «Nedlasterne». Du får se hvordan VG avdekket, identifiserte og konfronterte nordmenn som kjøper og laster ned overgrepsbilder- og filmer av barn.
I en annen sesjon får du høre hvordan VG jobbet med de pedofile, om etiske problemstillinger og bruk av skjulte opptak.
Hvordan transformere seg fra papirjournalist til en digital distributør som behersker både lyd og bilde? Mette Bugge, journalist i Aftenposten, deler sine tips til hvordan du kan holde tritt med et medielandskap i massiv endring. Hvordan bruke de nye verktøyene og få ut sakene i sosiale medier.
Mette Bugge er en av veteranene i Aftenposten og kan skilte med førti års erfaring som journalist. Bugge topper listene blant mediesaker som når ut på nett.
En enkel grafikk forteller ofte mer enn mange ord. Med svært enkle og lettfattelige verktøy har Aftenposten på kort tid mangedoblet sin bruk av grafikk på nettet. På dette kurset lærer du hvordan du som journalist lett kan lage grafikk til saken din.
Møt vinneren av Årets bilde og mannen som nylig ble kåret til verdens nest beste pressefotograf! VG Helgs bildesjef og fotograf Espen Rasmussen har i over 20 år jobbet med å veilede, inspirere og utvikle dokumentarer sammen med avisens fotografer og designere. I tillegg har han selv også alltid hatt rom til å fotografere egne prosjekter. Rasmussen vil fortelle om sitt arbeid med fotodokumentarer, både fra et bildesjef-perspektiv og som fotograf, og han vil vise både tidligere prosjekter og historier han jobber med i dag.
Hvordan kunne kongens beltevogner havne i krigsherjede Sudan? Hvordan kunne det eritreiske skrekkregimet få sine militære lastebiler fra Norge? Hvordan ble Norge et land diktatorer og dømte våpenhandlere går til for å skaffe seg militært utstyr de ikke får tak i andre steder? Dette er noen av spørsmålene som besvares i «Militærkuppene».
What's the easiest analysis tool to get you started on Data Journalism? We'll introduce you to basic Excel functions in a fun and interactive workshop. Get ready to scope for potential whistleblower sources and dubious employment practices using the simplest data! Just bring a spreadsheet and your suspicious mind to class.
For software support, email the trainer on crinaboros@gmail.com before April 5.
Vegard Venli og Tarjei Leer-Salvesen lar seg ikke stoppe av byråkratiets portvoktere. Gjennom året som var har de åpnet stadig nye rom for kolleger. Her deler de offentlighetstriksene du trenger for å komme i gang du også.
Mojo Masterclass – As journalism becomes increasingly competitive, mainstream or community journalists need a broader digital storytelling skillset.
They especially need to know how to mojo – to use smart devices to create user generated stories (UGS).
The Smartmojo 101 Guerrilla Workshop is a three-hour fast track introduction to mobile journalism. Participants will learn how to shoot a basic sequence, use natural light, receive tips on recording clean audio, and learn how to edit this into a short UGS—all on their iPhone.
This is a practical mojo workshop and you’ll need an iPhone loaded with the iMovie app.
Go Mojo!
Aftenposten-journalistene Nina Selbo Torset, Trond J. Strøm og Henning Ekroll forteller om det omfattende gravearbeidet som er gjort i samarbeid med International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) på bakgrunn av en lekkasje som journalister Süddeutsche Zeitung sikret seg. Nær 400 journalister fra 110 land har deltatt i samarbeidet.
I denne dobbelttimen vil du lære om anonymiseringsverktøyet Tor og det mørke nettet. Runa vil fortelle litt om hvordan Tor fungerer og hva det kan brukes til, samt gi deltagerne en mulighet til å prøve verktøyet selv. Jonas vil så fortelle om Sileveiene og Teppefall - to dokumentarer om skjult norsk narkotikasalg basert på graving i det mørke nettet. Dette er del 1 av dobbeltimen.
Ramunas Gudas (22) fra Litauen ble kvestet for livet i en arbeidsulykke i Bærum. Etter Budstikkas artikkelserie har politiadvokaten beordret ny etterforskning.
Ramunas Gudas bodde sammen med sin mor og yngre søsken på landsbygda i Litauen. I 2013 reiste han til Bærum for å tjene penger til familien ved å delta i rive- og byggearbeid for leiligheter som Asker og Bærum Boligbyggelag (ABBL) skulle sette opp på Haslum.
22-åringen kunne verken norsk eller engelsk, og endte med å bli kvestet for livet i en heissjakt som skulle rives.
I tre kvarter ble han hengende blødende og med knuste ryggvirvler opp-ned under taket 15 meter over bakke. Men om ulykken var fæl, så var håndteringen av 22-åringens rettssikkerhet i Norge oppsiktsvekkende. Verken lokalavisen eller de som skulle bo i husene i Bærum, kunne tro det som kom frem da stein etter stein ble snudd hos de ansvarlige i Ramunas-saken.
Den ufaglærte, unge mannen var av sin arbeidsgiver i Norge utstyrt med en offisiell kontrakt og en helt annen reell kontrakt. Det viste seg at Ramunas bare tjente 19 kroner i timen for det farlige arbeidet i Bærum. Dette vet vi etter at lokalavisen gjorde jobben som politi og arbeidstilsyn ikke gjorde.
Budstikka dro i 2014 til et av våre naboland og møtte en ufør, blakk og glemt 22-åring. Etter lokalavisens artikkelserie, har politiadvokaten i Oslo beordret ny etterforskning av saken. Etterforskningen pågår fortsatt.
Snart to år etter opprettelsen av IS/Daesh sitt såkalte kalifat, har et tosifret antall land kastet seg inn i krigen mot organisasjonen. Hvordan kan journalister gjennomskue krigståken og propagandaen i den nye «krigen mot terror»? Den nederlandsk-syriske journalisten Kinda Haddad fra prosjektet Airwars forteller om hvordan hun overvåker rapporter om sivile tap etter vestlige og russiske flyangrep i Syria. Vi møter også den svenske journalisten Joakim Medin, som legger fram unike funn han gjorde gjennom tradisjonell feltjournalistikk ved fronten i det han kaller «Den syriske verdenskrigen».
-----
Nearly two years after IS/Daesh announced its so-called Caliphate, dozens of countries has joined a war against the organization. How can journalists manage to see through the fog of war and propaganda in this new «war on terror»? The Dutch-Syrian journalist Kinda Haddad from the Airwars project will show how she monitors claims about civilian casualties after Western and Russian air strikes in Syria. We are also joined by the Swedish journalist Joakim Medin, who will present some of the unique discoveries he made through traditional field journalism in the frontlines of what he calls «The Syrian World War».
Frie Medier-seminarene er gratis. For registrering, kontakt: elisabeth.johansen@ij.no
Mojo Masterclass – As journalism becomes increasingly competitive, mainstream or community journalists need a broader digital storytelling skillset.
They especially need to know how to mojo – to use smart devices to create user generated stories (UGS).
The Smartmojo 101 Guerrilla Workshop is a three-hour fast track introduction to mobile journalism. Participants will learn how to shoot a basic sequence, use natural light, receive tips on recording clean audio, and learn how to edit this into a short UGS—all on their iPhone.
This is a practical mojo workshop and you’ll need an iPhone loaded with the iMovie app.
Go Mojo!
Journalist Åge Winge brukte Iphonen til å fotografere, filme, gjøre lydopptak og notere, for ikke å vekke oppsikt som journalist. Slik kom han seg blant annet inn i en lukket flyktningecamp hvor han selv ble registrert som syrisk flyktning.
Historien startet da han på grensa mellom Ungarn og Serbia fikk øye på ei gråtende jente i en gul genser. Han fulgte henne gjennom tre land. Her forteller han om reportasjen «Jenta i den gule genseren» - og om utfordringene ved å bruke «nærhet» som metode. Video fra reportasjen er nominert til Årets bilde.
Åge Winge mottok i februar Den trønderske journalistprisen for reportasjen. Han fikk også den trønderske Fotojournalistikk-prisen for samme sak.
Jenta i den gule genseren:
http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/2015/09/19/Jenta-i-den-gule-genseren-11581679.ece
Brødrene Løvenskiold: Politiske pengegaver og skjulte utbytter.
DN avslørte hvordan Norges største private skolekonsern, Anthon B Nilsen, beriket seg ulovlig med over 100 millioner kroner i skjult utbytte. Eierne, brødrene Nicolai og Peder Løvenskiold, også kjent som to av Høyres «rike onkler», hadde vært med på å betale Kunnskapsministerens lønn i årene før Høyre kom i regjering.
Da Knut Gjernes og Gøran Skaalmo skrev om saken, tok det bare en uke før pengene ble tilbakebetalt til skolen!
De forteller hvordan de gravet i politiske donasjoner og skolefusjoner.
Raqqa is Being Slaughtered Silently (RBSS) er et nettverk av borgerjournalister som med livet som innsats dokumenterer hverdagen i den syriske byen Raqqa, hovedsetet til Den islamske staten (IS)/Daesh. Deres unike arbeid har blitt brukt av en rekke internasjonale medier, og gruppen mottok i fjor International Press Freedom Award som deles ut av Committee to Protect Journalists.
Møt også modige barfot- journalister fra Radio Rozana som daglig risikerer livet når de i all hemmelighet rapporterer fra krigsområdene inne i Syria. De vant Mariano Cebrian- prisen for grensesprengende radio i fjor.
------
Mojo Masterclass – As journalism becomes increasingly competitive, mainstream or community journalists need a broader digital storytelling skillset.
They especially need to know how to mojo – to use smart devices to create user generated stories (UGS).
The Smartmojo 101 Guerrilla Workshop is a three-hour fast track introduction to mobile journalism. Participants will learn how to shoot a basic sequence, use natural light, receive tips on recording clean audio, and learn how to edit this into a short UGS—all on their iPhone.
This is a practical mojo workshop and you’ll need an iPhone loaded with the iMovie app.
Go Mojo!
Hva gjør du hvis du våkner opp en dag og finner ut at du skal starte nettavis? Medier24 har på kort tid etablert seg som en ny aktør innenfor medier, kommunikasjon og teknologi - og på SKUP forteller og viser Gard hvor fort, gæli og billig man kan etablere en ny nettavis.
Reportasjeserien Glassjenta er tenåringsjenta Idas historie, men også en fortelling om det lukkede barnevernsuniverset.
I januar 2014 overtok barnevernet på Karmøy omsorgen for 15 år gamle Ida. I løpet av de neste månedene ble hun flyttet sju ganger. Hun har de siste to årene opplevd massiv tvangsbruk, fra både institusjonsansatte og politiet. Idrettsjenta, som ikke hadde noen atferdsproblemer før omsorgsovertakelsen, har i løpet av samme periode pådratt seg flere straffesaker.
Sommeren 2014 kontaktet hun Stavanger Aftenblad og Thomas Ergo for å fortelle om sine opplevelser. Etter å ha jobbet med saken i over et år – store deler av tida sammen med videojournalist Rune Vandvik og de siste månedene med bistand fra Hans Petter Aass - publiserte Ergo lørdag 30. januar 2016 det som ble omtalt som tidenes lengste avisreportasje.
Historien om «Glassjenta» ble fortalt gjennom ti lange enkeltreportasjer, og fylte alle de 64 sidene i avisens hovedutgave. I tillegg ble det produsert nærmere 50 korte videoer til den omfattende nettpresentasjonen.
Det uvanlige dypdykket inn i barnevernsverdenen ble muliggjort av svært omfattende innsamling av dokumenter fra offentlige instanser som har hatt befatning med Ida etter at barnevernet overtok omsorgen for henne. I tillegg til saksmateriale fra barnevernet, institusjoner, helsevesenet og politiet, lyktes Aftenbladet i å åpne dører til domstolsbehandling som tidligere har vært lukket for offentligheten.
Historien om Glassjenta fikk allerede før publisering mye oppmerksomhet på grunn av omfanget og fordi den private barnevernsinstitusjonen Aleris gikk offentlig ut for å stoppe prosjektet. Etter publisering var det innholdet i artiklene som ble debattert. Både det kommunale barnevernet og det statlige Bufetat ba tilsynsmyndighetene om gransking av egen rolle.
I dagene etter publiseringen fikk Aftenbladet nærmere tusen nye, digitale abonnenter. Avisen ble utsolgt – og Aftenbladet måtte trykke opp 5000 nye ekstraeksemplar av papirutgaven for å møte etterspørselen. I februar lanserte Aftenbladet en podcast med reportasjen om Glassjenta som lydbok.
Vest-Afrika har vært et satsningsområde for norsk olje- og gassindustri de siste femten årene. Men skandaler knyttet til Statoils virksomhet i blant annet Nigeria og Angola viser at dette er uklare farvann. Og så for journalister. Vi gir deg tipsene for hav du skal se etter og hvor du eventuelt kan finne det.
Rush for the black gold
For the Norwegian oil- and gas-industry West-.Africa has been the promised land over the past decade. But this is murky waters both for the industry and journalists covering it. How do you do an investigation into oil-revenues in countries like Angola and Nigeria?
Frie Medier-seminarene er gratis. For registrering, kontakt: elisabeth.johansen@ij.no
Høsten 2015 ble det stor debatt om de mange asylsøkerne som kom til Norge. Debatten handlet om mottak, kostnader, støtteordninger, innstramming og integrering. Politikere, byråkrater, eksperter og vanlige nordmenn la fram sitt syn, men debatten manglet en vesentlig stemme, mente TV 2. For hvem er asylsøkerne? Hva kjennetegner dem spesielt? Hva vil de i Norge? Vil de hjem så fort som mulig, eller vil de helst forbli i Norge for alltid? Har de gått på skole? Alt dette ville TV 2 finne ut. De bestemte seg for å reise rundt på asylmottak i hele landet og spørre dem som bodde der. Utstyrt med et spørreskjema oversatt til ti språk, lyktes det TV 2 å intervjue 984 asylsøkere som kom til Norge høsten 2015. To av reporterne som reiste rundt, Anine Hallgren og Ingvild Jensen presenterer hvordan undersøkelsen ble planlagt og gjennomført, og hva asylsøkerne svarte.
Etter at dokumentarserien i ti deler ble sluppet på Netflix i desember, har den sjokkert og begeistret en hel verden. Filmskaperne Laura Ricciardi og Moira Demos var fortsatt studenter da de i 2005 leste om saken til Steven Avery i New York Times. Avery hadde blitt uskyldig dømt for voldtekt og sonet 18 år i fengsel før han klarte å bevise sin uskyld.
Bare to år etter at han hadde blitt løslatt, ble Avery siktet for å ha drept den unge fotografen Teresa Hallbach. Både bilen hennes og liket ble funnet på tomten til Avery-familien, og senere ble også Averys 16 år gamle, lettere psykisk utviklingshemmede nevø, Brendan Dassey siktet for drap.
Bevisene mot de to fremstår i dokumentarserien som plantet av det lokale politiet. Hvordan kunne Hallbachs bilnøkkel plutselig dukke opp på Averys soverom etter at det hadde blitt ransaket flere ganger allerede? Hvem var det som hadde tuklet med Steven Averys blodprøve som hadde ligget i politiets bevislager? Hvordan kunne politiet finne blod fra han, men ikke fingeravtrykk i Hallbachs bil?
Ricciardi og Demos lånte et kamera av en venn, leide bil og dro til Manitowoc, Averys hjemby i Wisconsin høsten 2005. Allerede dagen etter at de kom fram startet de sitt ti år lange arbeid med dokumentarserien. De to bodde blant annet i Wisconsin i halvannet år for å være tettest mulig på rettsprosessen og Averys familie.
Gjennom blant annet opptak fra rettssalen og intervjuer med de involverte, tar Ricciardi og Demos seerne med på en spektakulær reise i det amerikanske rettssystemet. De to har selv understreket at det er nettopp rettssystemet de ønsker å sette under lupen mer enn å finne ut av om Steven Avery er skyldig eller ikke. Dokumentarserien har også måttet tåle kritikk for å gi et partisk bilde av rettsprosessene mot Avery og Dassey.
Begge ble dømt for drapet på Teresa Hallbach og soner nå livstidsdommer. Mens Dassey kan søke om prøveløslatelse i 2048, er Avery fratatt den muligheten. Etter at Netflix publiserte Making a Murderer, har kvinnene bak serien mottatt en rekke tips. De gjør fortsatt opptak og utelukker ikke at det kan komme flere episoder. Kanskje vil de fortelle om den siste utviklingen når de kommer til SKUP?
Aftenpostens anmelder Asbjørn Slettemark ga Making a Murderer en blank sekser. Slik opsummerte han handlingen i serien:
«I 1985 ble bilopphuggeren Steven Avery dømt til fengsel for voldtekt og overfall, men slapp ut i 2003 etter at DNA-bevis omsider utpekte en annen gjerningsmann.
Avery og hans advokater mente at politi- og påtalemyndigheten i Manitowoc, Wisconsin bevisst hadde sett bort fra spor som pekte bort fra Steven Avery, og forberedte et søksmål på rause 36 millioner dollar mot lokale myndigheter. Noen uker senere ble Steven Avery arrestert og siktet for et bestialsk drap på fotografen Teresa Halbach, som hadde vært på Averys eiendom for å ta bilder av noen biler.
Det går ikke mange minutter av de ti episodene før Making a Murderer introduserer ideen om at noe er hakkende galt i rettssystemet i Wisconsin. Politiets metoder fremstår tvilsomme og hevngjerrige, bevis dukker opp ut av det blå, DNA-bevis blir beleilig kontaminert, blodprøver tukles med, og den lokale anklageren, Ken Kratz, legger føringer for etterforskere og teknisk personell. Avery skal tas, er beskjeden».
_____
Unless you havnt lived on a different planet for the past months, there is no way you havnt heard about or seen the Netflix-series «Making a Murderer». Behind the breathtaking documentary is Laura Ricciardi and Moira Demos. For 10 years they have the followed the case of Stephen Avery. The documentary have made headlines and drawn attention all over the world.
At SKUP they will talk about the documentary, their work and methods.
Hvorfor leser ingen saken din? Hvorfor klarer du ikke å engasjere leserne, lytterne eller seerne dine?
I løpet av denne «lynpraten» lærer du hvorfor det lønner seg å tenke presentasjon allerede når saken er på idéstadiet.
Fra D2s art director til detektivene i Moss Avis som engasjerte tusenvis med et google-kart:
Bli inspirert i turbofart når innlederne viser frem saker og kreative presentasjoner som engasjerte leserne på en helt ny måte - og forteller hvordan de får journalistikken til å skinne.
Forskere lar være å publisere noen av forskningsresultatene sine. Særlig når funnene viser noe annet enn forventet. Det har kostet mennesker livet. Også i Norge.
Forskere er selve kunnskapseliten. De skal framskaffe og forvalte vår felles viten om alt rundt oss, fra medisin og supernovaer til Ibsen og ungdomskriminalitet. Forskningsprosessen framstilles ofte som en nærmest vanntett metode som sikrer at sannheten kommer fram. Og vi stoler på den.
Men hva skjer når forskerne unnlater å vise fram alle resultatene sine?
Internasjonale studier viser at mye forskning aldri blir publisert. Og det er ofte ikke tilfeldig hvilke resultater som blir offentliggjort og hvilke som forblir mørklagt. Gjenglemt i skuffen finner vi gjerne resultatene som ikke bekreftet det forskerne trodde. Samtidig havner de bekreftende resultatene i lyset i et vitenskapelig tidsskrift. Dermed kan bildet forskningen gir oss av virkeligheten blir skjevt. Vi blir lurt, for eksempel til å tro at medisiner virker bedre enn de gjør eller at de har færre og mindre alvorlige bivirkninger.
I serien «Forskningen du ikke får se» avslørte forskning.no at også mange norske forskere legger resultatene sine i skuffen. Vi fant universitetsansatte som har latt være å fortelle om resultater som ikke ble som forventet. Vi snakket med professorer som opplevde at legemiddelfirmaet de forsket for nektet dem å publisere ufordelaktige resultater. Vi møtte de pårørende til en mann som mistet livet i et medisinsk forsøk, hvor legemiddelfirmaet senere holdt tilbake dataene som viste at medisinen var farlig.
Og vi oppdaget at de som kan gjøre noe med dette problemet heller peker på hverandre enn å ta ansvar.
Den norske militære etterretningstjenesten har i over 60 år hatt et formelt direkte samarbeid med NSA og CIA, utenom NATO, og med offentligheten holdt på god avstand. NRK-journalist Bård Wormdal forteller om hans nye bok om militær etterretning, Spionbasen, som er den første usensurerte gjennomgangen av dette hemmelige samarbeidet, som blant annet har resultert i store lyttestasjoner og radaranlegg i Nord-Norge, særlig nær grensen mot Russland. Hvor verdifulle er de militære installasjonene for å forsvare Norge? I hvor stor grad tjener virksomheten norske og amerikanske interesser, og i hvor stor grad er den under demokratisk, norsk kontroll?
Dette er del 1 av en dobbelttime.
I flere år har foreleserene undervist danske journalister i elementære teknikker for hverdagsgraving. Nå tar de dette til SKUP og Norge. Ikke start med de store rikssakene, er et rådene. Begynn i stedet med det som er relevant i ditt område og for dine lesere. På kurset får du lære hvilke verktøyere du kan ha nytte av i denne sammenhengen. Eller du kan la deg inspirere av gode historier i andre kommuner eller andre land og utvikle din egen sak.
Vær med å lage digitalt gull – selv om du ikke kan kode!
VGs utviklingsavdeling viser hvordan de jobber med kreative prosesser før sakene publiseres. I god VG-tradisjon er det fritt frem for prøving og feiling, og i denne sesjonen får du se hva som ligger bak noen av prosjektene som er publisert det siste året.
Greenpeace UK har etablert sin egen gruppe av undersøkende journalister for å grave i miljøkriminalitet. I denne sesjonen forteller gravegruppens leder Jim Footner om arbeidet så langt og om utfordringene interesseorganiasjoner har når de tar i bruk journalistiske arbeidsmetoder.
----
Greenpeace UK has hired a group of professional investigative journalists to find hard hitting stories that uncover the vested interests responsible for polluting our environment. Investigations director and campaign strategist Jim Footner tells us about their findings so far, and explores some of the challenges faced by NGOs moving in to the world of investigative journalism.
BBC’s Internet investigations specialist Paul Myers goes through the dynamic, esoteric techniques for conducting investigations on the world’s largest social network. Learn how to search through “unsearchable” pages. Learn how to trace people, even if they are using a fake name. Find photos, comments and “likes”. Find email addresses, friend lists and phone numbers – even if this information seems private. Learn how Facebook’s former “Graph Search” can still be used to conduct elaborate investigations on obscure demographics.
Det er to uker igjen til valget, kampen om makten i landets nest største by hardner til. Korrupsjonssaken mot byens populære og fargerike ordfører er for lengst henlagt. Trude Drevland er tilbake etter lengre tids sykmelding for å fronte Bergen Høyre.
Så, midt i valkampinnspurten, publiserer Bergens Tidende en artikkel som gjør at etterforskningen umiddelbart blir gjenopptatt. Ordføreren trekker seg fra alle politiske verv, politiet setter et nytt team med etterforskere på saken, og etter knappe tre uker blir Drevland siktet for grov korrupsjon.
Bergens Tidendes journalistikk i cruisesaken har også vakt sterke følelser. Samfunnstopper har vært kritiske, abonnenter har sagt opp, en Facebook-gruppe med mottoet "Stem Høyre opp og BT nedenom og hjem" har samlet over tusen følgere.
På SKUP forteller BT-journalistene Anders Haga, Rune Christophersen, Lars Kvamme og Eystein Røssum hvordan de jobbet fram sakene, og hvordan BT-redaksjonen opplevde og håndterte stormen som fulgte.
Regneark og data er som hvilken som helst annen kilde. Svarene du får avhenger av hvilke spørsmål du stiller og hvordan du stiller dem. I denne timen gir vi deg triksene for å gjøre de beste intervjuene med datakilder. Vi dykker ned i avanserte, men lettlærte måter å granske data på. Ta med deg PC-en, Microsoft Excel og din vilje til å lære databasert intervjuteknikk. Det kan vanke en sjokolade om du er flink.
-----
Data is just another source and knowing how to interview it will place you ahead of your competition. We'll indulge you with comprehensive yet easy-to-use data mining techniques and datasets that will speak to the watchdog in you. Bring Microsoft Excel to the class and the will to reveal hidden stories. Participants may earn chocolates.
I kommunene blir offentlige dokumenter stadig vekk ikke journalført eller de holdes hemmelig på sviktende grunnlag. Men ved systematisk bruk av enkle innsynskrav og klager på avslag kan du finne kimen til svært gode saker. Bruk av Offentlighetsloven førte til at Thomas Frigård i lokalavisa Raumnes avdekket ulovlige politiske vedtak, full intern krise på landbrukskontoret og hva de ansatte på sykehjemmet har måttet tåle av utagerende adferd fra pasienter.
