Forskere lar være å publisere noen av forskningsresultatene sine. Særlig når funnene viser noe annet enn forventet. Det har kostet mennesker livet. Også i Norge.
Forskere er selve kunnskapseliten. De skal framskaffe og forvalte vår felles viten om alt rundt oss, fra medisin og supernovaer til Ibsen og ungdomskriminalitet. Forskningsprosessen framstilles ofte som en nærmest vanntett metode som sikrer at sannheten kommer fram. Og vi stoler på den.
Men hva skjer når forskerne unnlater å vise fram alle resultatene sine?
Internasjonale studier viser at mye forskning aldri blir publisert. Og det er ofte ikke tilfeldig hvilke resultater som blir offentliggjort og hvilke som forblir mørklagt. Gjenglemt i skuffen finner vi gjerne resultatene som ikke bekreftet det forskerne trodde. Samtidig havner de bekreftende resultatene i lyset i et vitenskapelig tidsskrift. Dermed kan bildet forskningen gir oss av virkeligheten blir skjevt. Vi blir lurt, for eksempel til å tro at medisiner virker bedre enn de gjør eller at de har færre og mindre alvorlige bivirkninger.
I serien «Forskningen du ikke får se» avslørte forskning.no at også mange norske forskere legger resultatene sine i skuffen. Vi fant universitetsansatte som har latt være å fortelle om resultater som ikke ble som forventet. Vi snakket med professorer som opplevde at legemiddelfirmaet de forsket for nektet dem å publisere ufordelaktige resultater. Vi møtte de pårørende til en mann som mistet livet i et medisinsk forsøk, hvor legemiddelfirmaet senere holdt tilbake dataene som viste at medisinen var farlig.
Og vi oppdaget at de som kan gjøre noe med dette problemet heller peker på hverandre enn å ta ansvar.
